sårbarhet
Fotografer

Who sees the human face correctly: the photographer, the mirror, or the painter?

6. desember, 2010 av

Mange har en favorittskuespiller eller et band som de ser opp til og forguder. Og de som er glad i foto har vel kanskje en favorittfotograf. Jeg har egentlig ikke det. Jeg kan ikke huske at det var en spesiell kunstner jeg så opp til når jeg var yngre. Og jeg har vel heller ikke fått noen i eldre alder. MEN jeg kan fortelle dere om en som har imponert meg. Han heter så mye som Donald McCullin.

Jeg satt på et venterom og så på klokka at det var ennå 20 minutters ventetid. “Da kan jeg kanskje lese litt da ” tenkte jeg, og tok fram en avis fra 2008. Det var en lang artikkel om Don McCullin og hans verk, og jeg ble helt målløs. Snakk om å forevige øyeblikk. Han startet karrieren sin som krigsfotograf. Noe jeg aldri hadde klart. I tillegg dokumenterte han forandringer i de britiske byene på 50/60- tallet. Hva han gjør nå vet jeg ikke, men ifølge Wikipedia har han tatt opp landskap og stillbensfotografi.

Av og til ser jeg for meg at vi går sammen langs de britiske strendene, hvor vi fotograferer alt vi ser. Vi ler og tørker tårer om hverandre. Han forteller morsomme og vonde historier, og jeg gjør ingenting annet enn å lytte.

” I have been manipulated, and I have in turn manipulated others, by recording their response to suffering and misery. So there is guilt in every direction: guilt because I don’t practice religion, guilt because I was able to walk away, while this man was dying of starvation or being murdered by another man with a gun. And I am tired of guilt, tired of saying to myself: “I didn’t kill that man on that photograph, I didn’t starve that child.” That’s why I want to photograph landscapes and flowers. I am sentencing myself to peace.”
- Donald McCullin

Hans verk er mørke, ærlige, triste og ikke minst vakre. En dag skal jeg ha hans bøker og bilder i min bokhylle.

Kilde: Google & Wikipedia
Foto (øverst): Milla
Foto (resten): Donald McCullin
Quote: Pablo Picasso

av:

29 år gammel Haugesundar som har tulla seg vekk te feilsiå av Norge; østlandet. Hu like å ta bilder, skriva dikt, tegna og masse photoshopping. Nysjerrig? Stikk innom websiå nas då vel: heroesandme.com

Les alle innlegg av

7 kommentarer

  1. Anette sier:

    Åh, absolutt nydelig! Det sitatet skjønte jeg veldig godt, har hørt flere fotografer si lignende ting. Det er jo ikke de som dreper dem, men man kan jo undre seg om det gjør folk kalde at de kan stå der og ta bilder når mennesker ligger og dør ved siden av deg.

  2. Milla sier:

    Ja du seie no der :)

  3. Ida-Marie sier:

    Flott innlegg Milla!

  4. Dorthea sier:

    Minner meg litt om Robert Frank som for øvrig er en utrolig dyktig fotograf som reiste rundt i USA og fotograferte det han så for å så utgi en bok “The Americans” :P

Skriv en kommentar